3 Da kan en drapsmann som i vanvare eller uten forsett slår noen i hjel, flykte dit. Der kan dere søke tilflukt fra blodhevnere.
4 Den som flykter til en av disse byene, skal stille seg ved inngangen til byporten og legge fram sin sak for de eldste i byen. De skal slippe ham inn i byen og gi ham et sted hos dem der han kan bo.
5 Dersom blodhevneren forfølger drapsmannen, skal de ikke utlevere ham, for det er jo uten forsett han har slått i hjel sin neste; han har ikke tidligere lagt ham for hat.
6 Han skal få bo i byen til han kan stilles for menighetens domstol. Når han som på den tiden er øversteprest, dør, kan drapsmannen vende tilbake til sin egen by og sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
7 De skilte da ut disse byene og helliget dem: Kedesj i Galilea, i Naftalis fjelland, Sikem i Efraims fjelland og Kirjat-Arba, som nå heter Hebron, i Judas fjelland.
8 På den andre siden av Jordan, øst for Jeriko, valgte de fra Rubens stamme Beser i ørkenen på høysletten, fra Gads stamme Ramot i Gilead og fra Manasses stamme Golan i Basan.
9 Dette er de byene som ble utpekt for alle israelittene og for innflytterne som holdt til blant dem. Enhver som i vanvare hadde slått noen i hjel, kunne flykte dit. Han skulle ikke dø for blodhevneres hånd uten å være stilt for menighetens domstol.