2 Til å styre over Jerusalem innsatte jeg Hanani, broren min, og Hananja, lederen for borgen, for han var en pålitelig mann og mer gudfryktig enn de fleste.
3 Jeg sa til dem: «Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen begynner å varme, og mens de ennå står vakt, skal dørene lukkes og låses. Sett dem som bor i Jerusalem, til å holde vakt, noen til de ulike postene og andre utenfor sitt eget hus.»
4 Byen var vid og stor, men folket der var fåtallig, og husene var ennå ikke bygd opp igjen.
5 Min Gud la meg på hjertet å samle lederne, stormennene og hele folket for å registrere dem. Og jeg fant slektsregistrene til dem som hadde dratt opp tidligere, og der sto det skrevet:
6 Dette er mennene fra provinsen Juda som dro tilbake fra fangenskapet i eksil. Kong Nebukadnesar av Babel hadde ført dem dit, men nå hadde de vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
7 De kom sammen med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana.Dette er tallet på mennene fra Israels folk:
8 etterkommere av Parosj 2172,