1 Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg.
2 De som var av Israels ætt, skilte seg fra alle de fremmede. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
3 En fjerdedel av dagen sto de hver på sin plass mens det ble lest opp fra lovboken til Herren deres Gud. En annen fjerdedel av dagen bekjente de og tilba Herren sin Gud.
4 Og Josva, Bani, Kadmiel, Sjebanja, Bunni, Sjerebja, Bani og Kenani steg opp på levittenes podium og ropte med høy røst til Herren sin Gud.
5 Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja:Stå opp, velsign Herren deres Gud,han som er fra evighet til evighet!Velsignet være ditt herlige navn,som er høyere enn all lov og pris.
6 Du er Herren, du alene,du har skapt himmelen,himlenes himmel med hele dens hær,jorden og alt som er på den,havet og alt som er i det.Du gir alle liv,himmelens hær tilber deg.
7 Du er Herren Gudsom valgte ut Abram,som førte ham fra Ur i Kaldeaog ga ham navnet Abraham.
8 Du fant at hans hjerte var trofast mot deg,og du sluttet en pakt med ham.Landet til kanaaneerne,hetittene, amorittene, perisittene,jebusittene og girgasjittenelovet du å gi etterkommerne hans.Og du holdt løftet ditt,for du er rettferdig.
9 Du så hvordan fedrene ble plaget i Egypt,og du hørte deres skrik ved Sivsjøen.
10 Du gjorde tegn og undermed farao og tjenerne hansog alt folket i landet.For du visste at de handlet i overmotmot fedrene våre.Du skapte deg et navnsom varer til denne dag.
11 Du kløvde sjøen foran dem,og de dro gjennom havetpå tørr grunn.Men de som forfulgte dem,kastet du i dypetsom steini det veldige vannet.
12 I en skysøyle førte du dem om dagenog i en ildsøyle om natten;den lyste opp veien de skulle gå.
13 Du steg ned på Sinai-fjelletog talte til dem fra himmelen.Du ga dem rette ordninger,sanne lover,gode forskrifter og bud.
14 Din hellige sabbat kunngjorde du,bud, forskrifter og lov ga du demgjennom Moses, din tjener.
15 Brød fra himmelen ga du demmot sulten,og vann lot du strømme fra klippenmot tørsten.Du bød dem dra innog ta landet i eie,det som du med løftet håndhadde lovet dem.
16 Men de var hovmodige og stivnakket,fedrene våre,de hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høreog husket ikke dine under,som du hadde gjort for dem.De var stivnakketog tok seg en lederfor å vende tilbake til slaveriet i Egypt.Men du er en Gud som tilgir,du er nådig og barmhjertig,sen til vrede og rik på miskunn;og du forlot dem ikke.
18 De støpte seg også en kalvog sa: «Dette er din gudsom førte deg opp fra Egypt.»Og de spottet grovt.
19 Men i din store barmhjertighetforlot du dem ikke i ørkenen.Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,men førte dem på veien;og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,men lyste opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem din gode Åndfor at de skulle få visdom.Du nektet dem ikke manna til matog ga dem vann mot tørsten.
21 Du sørget for dem i førti år,i ørkenen manglet de ikke noe.Klærne deres ble ikke utslitt,og føttene hovnet ikke opp.
22 Du ga dem folk og kongerikersom du lot dem få som grenser.De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,og landet til Og, kongen i Basan.
23 Du gjorde barna deres tallrikesom stjernene på himmelen.Du førte dem inn i det landetsom du hadde sagt at fedreneskulle komme og ta i eie.
24 Så kom barna og tok landet i eie.Du kuet kanaaneerne,de som bodde i landet.Og du overga kongene og folkene i landeti deres hender,så de kunne gjøre med dem som de ville.
25 De inntok festningsbyer og fruktbar jordog tok velfylte hus i eie,utgravde brønner og vinmarker,olivenlunder og frukttrær i mengder.De spiste og ble mette og feteog nøt dine gode gaver.
26 Men de ble trassigeog satte seg opp mot deg;de kastet din lov bak sin rygg.De drepte profetene dinesom advarte demog ville føre dem tilbake til deg.Og de spottet grovt.
27 Da ga du dem i hendene på motstanderesom undertrykte dem.Men i trengselens tidropte de til deg,og du hørte dem fra himmelen.I din store barmhjertighetsendte du befrieresom frelste dem fra fiendehånd.
28 Men så snart de hadde fått ro,gjorde de igjendet som var ondt i dine øyne.Du overlot dem i hendene på fiendersom hersket over dem.De ropte igjen til deg,og du hørte det fra himmelenog reddet dem gang på gangi din store barmhjertighet.
29 Du advarte dem,for du ville føre dem tilbake til din lov.Men de var hovmodigeog hørte ikke på dine bud.De syndet mot dine lover,som gir mennesket livnår det følger dem.De vendte ryggen til i trass;de var stivnakket og ville ikke høre.
30 Du holdt ut med dem i mange årog advarte dem ved din Åndgjennom profetene dine.Men de ville ikke lytte,så du overga dem i hendenepå folkene omkring.
31 Men i din store barmhjertighetgjorde du ikke ende på dem,og du forlot dem ikke.For du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud,du store, mektige og skremmende Gud,du som holder pakten og viser godhet,se det ikke som noe ubetydelig,disse harde tidene som har rammet oss,våre konger og ledere,våre prester og profeter,våre fedre og hele folket,fra assyrerkongenes dagerog til denne dag.
33 Du var rettferdigi alt som kom over oss.For du har vist deg trofast,men vi har gjort urett.
34 Våre konger og ledere,prester og fedrehandlet ikke etter din lov.De ga ikke akt på dine budog de advarslene du ga dem.
35 Selv om du ga demet eget rikeog alle dine gode gaver,selv om du ga demdet vide og fruktbare landet,så tjente de deg ikkeog vendte seg ikke bortfra onde gjerninger.
36 Se, i dag er vi slaver,vi er slaver i landet du ga fedrene våreså de skulle spise frukteneog alt det gode der.
37 Den rike avlingengår nå til kongenesom du har satt over osspå grunn av syndene våre.De hersker som de vilover kroppene våre og buskapen vår.Vi er i stor nød.
38 På grunn av alt dette gjør vi en avtale og skriver den ned. Det forseglede skrivet er undertegnet av lederne, levittene og prestene våre.