16 Men de var hovmodige og stivnakket,fedrene våre,de hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høreog husket ikke dine under,som du hadde gjort for dem.De var stivnakketog tok seg en lederfor å vende tilbake til slaveriet i Egypt.Men du er en Gud som tilgir,du er nådig og barmhjertig,sen til vrede og rik på miskunn;og du forlot dem ikke.
18 De støpte seg også en kalvog sa: «Dette er din gudsom førte deg opp fra Egypt.»Og de spottet grovt.
19 Men i din store barmhjertighetforlot du dem ikke i ørkenen.Skysøylen vek ikke fra dem om dagen,men førte dem på veien;og ildsøylen vek ikke fra dem om natten,men lyste opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem din gode Åndfor at de skulle få visdom.Du nektet dem ikke manna til matog ga dem vann mot tørsten.
21 Du sørget for dem i førti år,i ørkenen manglet de ikke noe.Klærne deres ble ikke utslitt,og føttene hovnet ikke opp.
22 Du ga dem folk og kongerikersom du lot dem få som grenser.De inntok landet til Sihon, kongen i Hesjbon,og landet til Og, kongen i Basan.