23 Du gjorde barna deres tallrikesom stjernene på himmelen.Du førte dem inn i det landetsom du hadde sagt at fedreneskulle komme og ta i eie.
24 Så kom barna og tok landet i eie.Du kuet kanaaneerne,de som bodde i landet.Og du overga kongene og folkene i landeti deres hender,så de kunne gjøre med dem som de ville.
25 De inntok festningsbyer og fruktbar jordog tok velfylte hus i eie,utgravde brønner og vinmarker,olivenlunder og frukttrær i mengder.De spiste og ble mette og feteog nøt dine gode gaver.
26 Men de ble trassigeog satte seg opp mot deg;de kastet din lov bak sin rygg.De drepte profetene dinesom advarte demog ville føre dem tilbake til deg.Og de spottet grovt.
27 Da ga du dem i hendene på motstanderesom undertrykte dem.Men i trengselens tidropte de til deg,og du hørte dem fra himmelen.I din store barmhjertighetsendte du befrieresom frelste dem fra fiendehånd.
28 Men så snart de hadde fått ro,gjorde de igjendet som var ondt i dine øyne.Du overlot dem i hendene på fiendersom hersket over dem.De ropte igjen til deg,og du hørte det fra himmelenog reddet dem gang på gangi din store barmhjertighet.
29 Du advarte dem,for du ville føre dem tilbake til din lov.Men de var hovmodigeog hørte ikke på dine bud.De syndet mot dine lover,som gir mennesket livnår det følger dem.De vendte ryggen til i trass;de var stivnakket og ville ikke høre.