26 Men de ble trassigeog satte seg opp mot deg;de kastet din lov bak sin rygg.De drepte profetene dinesom advarte demog ville føre dem tilbake til deg.Og de spottet grovt.
27 Da ga du dem i hendene på motstanderesom undertrykte dem.Men i trengselens tidropte de til deg,og du hørte dem fra himmelen.I din store barmhjertighetsendte du befrieresom frelste dem fra fiendehånd.
28 Men så snart de hadde fått ro,gjorde de igjendet som var ondt i dine øyne.Du overlot dem i hendene på fiendersom hersket over dem.De ropte igjen til deg,og du hørte det fra himmelenog reddet dem gang på gangi din store barmhjertighet.
29 Du advarte dem,for du ville føre dem tilbake til din lov.Men de var hovmodigeog hørte ikke på dine bud.De syndet mot dine lover,som gir mennesket livnår det følger dem.De vendte ryggen til i trass;de var stivnakket og ville ikke høre.
30 Du holdt ut med dem i mange årog advarte dem ved din Åndgjennom profetene dine.Men de ville ikke lytte,så du overga dem i hendenepå folkene omkring.
31 Men i din store barmhjertighetgjorde du ikke ende på dem,og du forlot dem ikke.For du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud,du store, mektige og skremmende Gud,du som holder pakten og viser godhet,se det ikke som noe ubetydelig,disse harde tidene som har rammet oss,våre konger og ledere,våre prester og profeter,våre fedre og hele folket,fra assyrerkongenes dagerog til denne dag.