1 Pris deg ikke lykkelig over morgendagen,for du vet ikke hva den vil bringe.
2 La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn,en fremmed, ikke dine egne lepper.
3 Steinen er tung, og sand veier mye,den dummes sinne er tyngre enn begge.
4 Harmen er grusom, vreden er en flom,men hvem kan stå seg mot sjalusi?
5 Bedre er åpen kritikk enn skjult sympati.
6 Sår fra en venn er til å stole på,kyss fra en fiende er svikefulle.
7 Den mette vraker den fineste honning,for den sultne smaker også det beske søtt.
8 Lik en fugl som flyr bort fra redet,er en mann som flyr bort fra hjemmet.
9 Olje og røkelse gleder hjertet,godt vennskap styrker sjelen.
10 Gi ikke slipp på din vennog på din fars venn,gå ikke inn i din brors huspå din ulykkesdag.Bedre med en nær naboenn en bror langt borte.
11 Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte,så jeg kan svare dem som håner meg.
12 Den kløktige ser ulykken komme og søker ly,de vettløse går på og får sin straff.
13 Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed,ta pant i dem for de ukjente!
14 Om noen velsigner sin nestemed høy stemme tidlig om morgenen,regnes det som en forbannelse.
15 Som stadig takdrypp en regnværsdag,slik er en trettekjær kvinne.
16 Å skjule henne er som å skjule vindeneller å gripe olje med hånden.
17 Jern kvesser jern,og det ene mennesket kvesser det andre.
18 Den som passer på fikentreet, får spise frukten;den som tar vare på sin herre, vinner ære.
19 Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet,finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Dødsrikets avgrunn blir aldri mett,og menneskets øyne får aldri nok.
21 Sølv prøves i smeltedigelenog gull i smelteovnen,og mannen når han får ros.
22 Støter du den dumme i morterenog knuser ham sammen med kornet,går dumheten likevel ikke av ham.
23 Merk deg hvordan sauene ser ut,ha omsorg for buskapen din!
24 For rikdom varer ikke evig.Går et diadem fra slekt til slekt?
25 Når nytt gress viser seg etter slåttenog høyet fra fjellene er samlet inn,
26 da har du lam som gir deg klær,og bukker til å kjøpe jord for,
27 du har geitemelk nok til å fø deg selv og ditt husog livsopphold for tjenestejentene.