1 Min sønn, gi akt på min visdom,vend øret til min innsikt,
2 så du tar vare på omtankeog leppene bevarer kunnskap.
3 Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning,munnen hennes er glattere enn olje.
4 Men ettersmaken blir bitter som malurt,kvass som et tveegget sverd.
5 Hennes fottrinn fører ned i døden,skrittene hennes går rakt mot dødsriket.
6 Hun baner seg ikke en vei som gir liv,hun er på villspor, men vet det ikke.
7 Og nå, hør på meg, mine sønner,vik ikke av fra de ordene jeg taler!