11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn?
12 Vend tilbake, mine døtre, gå nå! Jeg er for gammel til å bli gift. Og selv om jeg tenkte at det ennå er håp for meg, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og til og med fødte sønner,
13 skulle så dere vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Dette er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
14 Da brast de igjen i gråt. Orpa kysset sin svigermor til avskjed, men Rut klynget seg til henne.
15 Da sa Noomi: «Se, nå vender din svigerinne tilbake til sitt folk og sin gud. Vend tilbake, du også. Følg henne!»
16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:Dit du går, vil jeg gå,og hvor du bor, vil jeg bo.Ditt folk er mitt folk,og din Gud er min Gud.
17 Der du dør, vil jeg dø,og der vil jeg begraves.Måtte Herren la det gå meg illebåde nå og sidenhvis noe annet enn dødenskal skille meg fra deg!»