1 Samle dere! Kom sammen,du skamløse folk,
2 før det som er fastsatt, trer i kraftog dagen fyker bort som agner,før Herrens brennende vrede kommer over dere,før Herrens vredesdag kommer over dere!
3 Søk Herren,alle ydmyke i landet,dere som følger hans bud!Søk rettferd, vær ydmyke,så finner dere kanskje lypå Herrens vredesdag.
4 Gaza skal ligge forlattog Asjkalon bli til en ødemark.Asjdod skal drives bort ved høylys dagog Ekron rykkes opp.
5 Ve dere kretere som bor ved kysten!Dette er Herrens ord mot dere:«Kanaan, du filisternes land,jeg legger deg øde så ingen kan bo der.
6 Kysten skal bli til beitemarkmed brønner for gjeterneog innhegninger for småfeet.»
7 De som er igjen av Judas hus,skal ha kysten som beiteland.Om kvelden skal de legge seg til hvilei husene i Asjkalon.For Herren deres Gud skal se til dem,han skal vende deres skjebne.
8 Jeg hørte spott fra Moabog hån fra ammonitteneda de spottet folket mittog viste hovmod mot landet.
9 Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud:Så sant jeg lever,skal det gå Moab som Sodomaog ammonittene som Gomorra;de skal bli et tistelkratt,en saltgruve,en ødemark for alltid.De som er igjen av mitt folk,skal plyndre dem,en rest av folket skal ta dem i eie.
10 Dette får de igjen for sitt overmot,fordi de spottet og så ned påfolket til Herren over hærskarene.
11 Herren vekker frykt hos demnår han utrydder alle jordens guder.Alle folkeslag fra fjerne kysterskal komme og tilbe ham, hvert fra sitt sted.
12 Også dere, kusjitter,skal gjennombores av mitt sverd.
13 Han løfter hånden mot nordog ødelegger Assur.Han gjør Ninive til ødemark,tørr som en ørken.
14 Midt i henne skal buskaper hvileog alle slags ville dyr.Pelikan og hegre skal sovepå søylehodeneog uglen tute fra vinduene,på terskelen skal ravnen sitte.Sederpanelet rives av.
15 Dette er den jublende byen,hun som lå så trygt og sa i sitt hjerte:«Jeg – og ingen annen!»Hvor øde hun er blitt,en hvileplass for ville dyr!Alle som drar forbi,plystrer hånlig til henneog slår ut med hendene.