1 Ve den trassige, tilsølte byen,hun som undertrykker!
2 Hun adlyder ingen,tar ikke imot formaning,stoler ikke på Herren,holder seg ikke nær til sin Gud.
3 Hos henne er fyrstene som brølende løver,dommerne som ulver om natten,de sparer ingenting til det blir morgen.
4 Profetene er skrytende, troløse menn,prestene krenker det hellige,de gjør vold mot loven.
5 Herren rår med rettferd der,han gjør ingen urett.Hver morgen feller han sin dom,den mangler ikke når dagen gryr.Men den som gjør urett, kjenner ikke skam.
6 Jeg har utryddet folkeslag,borgtårnene deres ligger i grus.Jeg har lagt gatene øde,ingen ferdes på dem.Byene deres er herjet og folketomme,ingen bor der lenger.
7 Jeg sa: «Om du ville frykte megog ta imot formaning!»Da ble ikke bostedene utryddet,all min straff skulle ikke ramme byen.Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,med alt de gjorde.