7 Jeg sa: «Om du ville frykte megog ta imot formaning!»Da ble ikke bostedene utryddet,all min straff skulle ikke ramme byen.Men de handlet bare ondt, sent og tidlig,med alt de gjorde.
8 Derfor, vent på meg,sier Herren,til den dagen jeg står fram som vitne.For det er min rett å samle folkeslagog føre kongeriker sammenfor å øse ut min harme over dem,all min brennende vrede.For i ilden fra min lidenskapskal hele jorden fortæres.
9 Da skal jeg igjen gi folkene et rent tungemålså de alle kan påkalle Herrens navnog tjene ham skulder ved skulder.
10 Fra landet bortenfor elvene i Kusjskal min datter, mitt spredte folk som tilber meg,komme med offergaver til meg.
11 Den dagen skal du ikke skamme degover alle ugjerningene du gjorde mot meg.For da tar jeg skrythalsene bort fra deg.Du skal ikke mer være stoltpå mitt hellige fjell.
12 Jeg lar det bli igjen hos deget ydmykt og fattig folk.De skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
13 De som er igjen av Israel,gjør ingen urettog taler ikke løgn,ingen svikefull tale finnes i deres munn.Når de går på beite, kan de hvile trygt,ingen skremmer dem.