1 De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares:
2 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet.
3 Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.
4 Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner.
5 Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
6 Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer.
7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene.
10 En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11 Makten er hans i all evighet. Amen.
12 Med hjelp fra Silvanus, en bror jeg har tillit til, sender jeg dette korte brevet jeg har skrevet for å oppmuntre dere og vitne om Guds sanne nåde. I den må dere bli stående.
13 Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.
14 Hils hverandre med kjærlighetens kyss!Fred være med dere, alle som er i Kristus!