10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Så har jeg da likevel gått fra vettet! Dere har tvunget meg til det, jeg som egentlig skulle fått anbefaling fra dere. For jeg er ikke noe dårligere enn disse superapostlene, selv om jeg ingenting er.
12 Med stor tålmodighet har jeg gjort en apostels tegn blant dere: tegn, under og mektige gjerninger.
13 Satte jeg dere lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg ikke har ligget dere til byrde. Tilgi meg den uretten!
14 For tredje gang står jeg nå i ferd med å reise til dere. Men jeg skal ikke bli til byrde for dere. For det er dere selv jeg vil ha, ikke det dere eier. Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene for barna.
15 Jeg vil med glede bruke alt, ja, selv bli oppbrukt for deres skyld. Skal jeg bli mindre elsket fordi jeg elsker dere mer?
16 Det kan være som noen sier, at jeg ikke har vært til byrde for dere, men at jeg er slu og har vunnet dere med list.