1 Egentlig er det ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,
2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har vært forberedt siden i fjor. Og deres iver har inspirert mange.
3 Nå sender jeg disse brødrene til dere, så det skal vise seg at det ikke var tomme ord vi kom med når vi roste dere for dette, men at dere er klare, slik jeg har sagt.
4 Jeg vil jo ikke at makedonerne skal komme sammen med meg og finne dere uforberedt. For da ville hele tiltaket bare bringe skam over oss – for ikke å snakke om dere!
5 Jeg fant det derfor nødvendig å be disse brødrene reise til dere på forhånd og i god tid gjøre klar den gaven dere har gitt løfte om. Da kan den ligge ferdig som en velsignelse og ikke som en gniergave.
6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
7 Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,ja, har overflod til all god gjerning.
9 For det står skrevet: Han strødde ut og ga til de fattige, hans rettferd skal alltid vare.
10 Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt.
11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven.
12 For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud.
13 Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle.
14 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden.
15 Gud være takk for sin usigelige gave!