1 La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt.
2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt.
3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden.
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder.
9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?
10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år!
11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.
12 Jeg ber dere, søsken: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere! Dere har ikke gjort urett mot meg.
13 Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang.
14 Likevel fristet ikke dette dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv.
15 Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig.
16 Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.
18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode.
19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere
20 – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere.
21 Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven?
22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen.
23 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte.
24 Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri.
25 Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
27 Gled deg, du barnløse, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier. For den enslige kvinnen har flere barn enn hun som har mann.
28 Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak.
29 Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå.
30 Men hva sier Skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.