1 Da Jesus hadde fullført hele denne talen, sa han til disiplene:
2 «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å bli korsfestet.»
3 Nå kom overprestene og folkets eldste sammen i palasset til øverstepresten Kaifas,
4 og de ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept.
5 «Men ikke under høytiden», sa de, «for da kan det bli uro i folket.»
6 Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7 kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.
8 Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.
9 «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»
10 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd.
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15 og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.
16 Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
18 Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: ‘Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.’»
19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
20 Da det ble kveld, tok Jesus plass ved bordet sammen med de tolv.
21 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22 Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
23 Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.
24 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.»
25 Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.
26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det!
28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.
29 Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»
30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Da sier Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt.
32 Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
33 Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.»
34 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
35 Men Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.
36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.»
37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»
39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time?
41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.»
43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang.
45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.
46 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene og folkets eldste.
48 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»
49 Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.
50 Men Jesus sa til ham: «Venn, nå har du gjort ditt!» Da kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.
51 En av dem som var sammen med ham, grep sverdet sitt, trakk det og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret.
52 Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 Tror du ikke jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54 Men hvordan skulle da skriftene oppfylles, de som sier at dette må skje?»
55 I samme stund sa Jesus til flokken: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke!
56 Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.»Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
57 De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
58 Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt til gårdsplassen hos øverstepresten. Der gikk han inn og satte seg sammen med vaktene for å se hvordan det hele ville ende.
59 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitneutsagn mot Jesus for å kunne dømme ham til døden.
60 Men de fikk ikke noe på ham, enda mange sto fram og vitnet falskt. Til sist kom det fram to
61 som sa: «Denne mannen har sagt: ‘Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’»
62 Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»
63 Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud. Si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»
64 Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»
65 Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen.
66 Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.»
67 Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Noen slo ham i ansiktet
68 og sa: «Nå kan du være profet for oss, Messias. Hvem var det som slo deg?»
69 Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: «Du var også med denne galileeren Jesus.»
70 Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.»
71 Da han gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen jente øye på ham og sa til dem som sto der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.»
72 Peter nektet på ny og sverget på det: «Jeg kjenner ikke den mannen!»
73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.»
74 Da ga han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen.
75 Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.