1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,
2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.
3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.
9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.
13 For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige.
14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.
15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.
16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud,
18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven.
19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,
20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet.
21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres?
23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.
24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.
25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.
26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret?
27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret.
28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen.
29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.