12 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.