1 Til sangmesteren; en salme av David. (2) Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!
2 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,
3 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,
4 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.
5 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?
6 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.
7 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.
8 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.
9 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.
10 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.