10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.