1 Fariseerne og saddukeerne kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2-3 Men han svarte: ”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere.
4 Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona. ” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
5 Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6 ”Jesus sa da til dem: ”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer.”
7 ”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8 Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem: ”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød?
9 Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
10 Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
11 Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12 Da forsto de endelig at han med ”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
13 Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi , spurte han disiplene: ”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen , er?”
14 De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap. ”
15 Da spurte han dem: ”Hvem tror dere at jeg er?”
16 Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17 ”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus, ”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken.
18 Du er Peter , en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den.
19 Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden . Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld. ”
20 Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
21 Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde , ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22 Peter tok ham da til siden, protesterte og sa: ”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23 Men Jesus vendte seg mot Peter og sa: ”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24 Jesus sa til disiplene: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
25 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det.
26 Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
27 Jeg, Menneskesønnen , skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort.
28 Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt. ”