7 Da kalte Israels konge alle landets eldste til seg og sa: Nå kan dere vel klart se at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til meg og krevde mine hustruer og mine barn, mitt sølv og mitt gull. Og jeg nektet ham det ikke.
8 Da sa alle de eldste og hele folket til ham: Du må ikke høre på ham og ikke gi etter.
9 Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gangen sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre. - Med dette svaret vendte sendebudene tilbake til ham.
10 Da sendte Benhadad igjen bud til ham og sa: Måtte gudene la det gå meg ille både nå og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folket som er i mitt følge.
11 Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulle den som binder sverdet på seg, rose seg lik den som løser det av seg!
12 Da Benhadad hørte dette svaret, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til mennene sine: Still dere opp! Og de stilte seg opp mot byen.
13 Da trådte en profet fram for Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele den store mengden? Jeg gir dem i dag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.