2 Men i det tredje året hendte det at Josjafat, Judas konge, dro ned til Israels konge.
3 Da sa Israels konge til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria!
4 Og han sa til Josjafat: Vil du dra med meg i krig til Ramot i Gilead? Josjafat svarte Israels konge: Som du, så jeg! Som ditt folk, så mitt folk! Som dine hester, så mine hester!
5 Og Josjafat sa videre til Israels konge: Søk likevel først å få vite hva Herren sier!
6 Da kalte Israels konge profetene sammen. Det var omkring fire hundre mann. Og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en annen av Herrens profeter her, så vi kunne spørre Herren til råds gjennom ham?
8 Israels konge svarte Josjafat: Det finnes en til, og vi kan spørre Herren til råds gjennom ham. Men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Josjafat sa: Kongen skulle ikke tale slik.