22 Da sa den andre kvinnen: Nei, den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Men den første sa: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever er min! - Slik snakket de mens de sto for kongen.
23 Da sa kongen: Den ene sier: Den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Og den andre sier: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever, er min!
24 Så sa kongen: Hent et sverd til meg! Og de kom med et sverd og bar det fram for kongen.
25 Da sa kongen: Hogg det levende barnet i to stykker og gi den ene halvdelen til den ene kvinnen og den andre halvdelen til den andre!
26 Den kvinnen som var mor til det levende barnet, sa da til kongen - for hennes hjerte brant for barnet hennes: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Verken jeg eller du skal ha det, bare hogg til!
27 Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor.
28 Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt. Og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så han dømte rett.