17 David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer dere til meg med fred og vil hjelpe meg, da skal mitt hjerte høre dere til, og vi skal holde sammen. Men kommer dere for å forråde meg til fiendene mine, skjønt det ingen urett er i mine hender, må da våre fedres Gud se det og straffe det!
18 Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David! Og med deg holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med deg, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. - Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn i krigerflokken.
19 Av Manasse gikk noen over til David. Det hendte da han dro ut til strid mot Saul sammen med filistrene. Men han kom likevel ikke til å hjelpe dem. For filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nå går over til sin herre Saul.
20 Da han så dro til Siklag, gikk noen av Manasse over til ham. Det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse.
21 Disse hjalp David mot røverflokken, for de var alle djerve stridsmenn, og de ble høvedsmenn i hæren.
22 For dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det ble en stor hær, som en Guds hær.
23 Dette er tallet på de væpnede flokkene som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham etter Herrens ord: