1 Krønikebok 16 NB

Arken settes inn i teltet

1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Guds åsyn.

2 Da David var ferdig med å ofre brennofrene og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens navn.

3 Og han delte ut til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og en daddelkake og en rosinkake.

4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

5 Asaf var den øverste. Nest etter ham kom Sakarja, og så Je’iel og Sjemiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je’iel med harper og sitarer. Asaf skulle slå på cymblene.

En lovsang for Herren

6 Prestene Benaja og Jahasiel skulle hele tiden blåse i trompetene foran Guds paktsark.

7 Den dagen satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

8 Pris Herren! Påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger!

9 Syng for ham, lovsyng ham! Tal om alle hans undergjerninger!

10 Ros dere av hans hellige navn! De som søker Herren - la deres hjerte glede seg!

11 Spør etter Herren og hans makt, søk alltid hans åsyn!

12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og dommene av hans munn,

13 dere barn av Israel, hans tjener Jakobs barn, hans utvalgte!

14 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over hele jorden.

15 Husk hans pakt til evig tid, det ordet han fastsatte for tusen slekter,

16 den pakten han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

17 Han stadfestet pakten som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel.

18 Og han sa: Deg vil jeg gi Kana’ans land til arvedel!

19 Da dere ennå var en liten flokk, få og fremmede i landet,

20 da vandret de fra folk til folk og fra et rike til et annet folk,

21 da tillot han ikke noen å gjøre vold mot dem, han straffet konger for deres skyld:

22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!

23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!

24 Fortell blant hedningene hans ære, blant alle folkene hans undergjerninger!

25 For stor er Herren og høylovet, forferdelig er han over alle guder.

26 For alle folkenes guder er avguder, men Herren har gjort himmelen.

27 Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.

28 Gi Herren, dere folkeslekter, gi Herren ære og makt!

29 Gi Herren den ære som svarer til hans navn! Bær fram gaver og kom for hans åsyn! Tilbe Herren i hellig skrud!

30 Skjelv for hans åsyn, all jorden! Verden står fast, den rokkes ikke.

31 Himmelen glede seg, og jorden fryde seg! Og de skal si blant hedningene: Herren regjerer!

32 Må havet bruse og alt som fyller det! Må marken fryde seg og alt som er på den!

33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden.

34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer til evig tid.

35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan love ditt hellige navn, og ha vår ære i å prise deg.

36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa amen og priste Herren.

De som tjente i tabernaklet

37 David lot så Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktsark, slik at de alltid kunne gjøre tjeneste foran arken - slik som det skulle gjøres dag for dag.

38 Likeens Obed-Edom og deres brødre, sekstiåtte; Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa som dørvoktere.

39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon,

40 for at de stadig skulle ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og kveld, og gjøre alt det som står skrevet i den lov som Herren hadde gitt Israel.

41 Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, for at de skulle love Herren, for hans miskunnhet varer til evig tid.

42 Og hos dem, hos Heman og Jedutun, var det trompeter og cymbler til bruk for dem som skulle spille, og likeså andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner hadde plass ved dørene.

43 Deretter dro alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29