15 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
16 Da gikk kong David inn og ble der inne for Herrens åsyn. Og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud! Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Og enda var dette for lite i dine øyne, Gud! Du talte om din tjeners hus langt fram i tiden. Du har sett på meg som en mann av høy verdighet, Herre Gud.
18 Hva mer skal så David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.
19 Herre! For din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.
20 Herre, ingen er som du! Det er ingen Gud uten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
21 Og hvor finnes det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være hans eget folk? Du gjorde det for å vinne deg et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folk som du fridde ut fra Egypt.