17 Og enda var dette for lite i dine øyne, Gud! Du talte om din tjeners hus langt fram i tiden. Du har sett på meg som en mann av høy verdighet, Herre Gud.
18 Hva mer skal så David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.
19 Herre! For din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.
20 Herre, ingen er som du! Det er ingen Gud uten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
21 Og hvor finnes det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være hans eget folk? Du gjorde det for å vinne deg et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folk som du fridde ut fra Egypt.
22 Du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud.
23 Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt!