1 Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde. Og sønnen hans ble konge i hans sted.
2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, for hans far viste meg vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.
3 Men høvdingene over Ammons barn sa da til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Er ikke hans tjenere heller kommet til deg for å gjøre seg kjent i landet og for å ødelegge og speide i det?
4 Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake, og han skar av dem halvdelen av klærne, like til setet, og lot dem så fare.
5 Noen kom til David og meldte det som hadde hendt mennene hans. Da sendte han folk som skulle møte dem, for de var grovt vanæret, og kongen lot si: Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen, og så kan dere komme hjem.
6 Da nå Ammons barn så at de hadde gjort seg forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie seg vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma’aka og fra Soba.
7 Så leide de da trettito tusen vogner og kongen i Ma’aka og hans folk. De kom og slo leir foran Medba. Men også Ammons barn samlet seg fra sine byer og dro ut til strid.