25 Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått opp teltet sitt på berget. Også Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der på Gilead-fjellet.
26 Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortført døtrene mine som om de var tatt til fange i krig!
27 Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten å si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper!
28 Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Det var dårlig gjort av deg!
29 Jeg har i min makt å gjøre ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!
30 Men når du nå er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?
31 Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta døtrene dine fra meg med makt.