1 Og Josef bøyde seg ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.
2 Josef bød legene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far. Og legene balsamerte Israel.
3 Førti dager gikk med til dette, for så mange dager brukes for å fullføre balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til faraos husfolk og sa: Hvis jeg har funnet nåde for deres øyne, så tal for meg til farao og si:
5 Min far tok meg i ed og sa: Se, jeg skal dø. Og da skal du begrave meg i min grav i Kana’ans land, som jeg lot grave for meg. La meg derfor få dra opp og begrave min far og så vende tilbake.
6 Og farao sa: Dra opp og begrav din far i samsvar med den ed han tok av deg.
7 Så dro Josef opp for å begrave sin far. Og alle faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i landet Egypt dro opp med ham,
8 og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus. Bare sine små barn og sitt småfe og sitt storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.
9 Både vogner og hestfolk dro opp med ham, så det var et meget stort tog.
10 Da de kom til Goren Ha’atad på andre siden av Jordan, holdt de der en meget stor og høytidelig sørgefest. Han holdt sju dagers sorg for sin far.
11 Da landets innbyggere, kana’aneerne, så likferden i Goren Ha’atad, sa de: Det er en stor sørgefest egypterne holder der! Derfor kalte de stedet Abel Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Og hans sønner gjorde med ham slik han hadde pålagt dem.
13 Hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.
14 Da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypt, både han og brødrene hans og alle som var dratt opp med ham for å begrave hans far.
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!
16 Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde ga din far oss dette pålegg:
17 Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham.
18 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
19 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
20 Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.
21 Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars hus. Og Josef ble hundre og ti år gammel.
23 Josef fikk se Efra’ims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: Jeg dør, men Gud skal visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han med ed lovte Abraham, Isak og Jakob.
25 Så tok Josef ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben opp herfra.
26 Og Josef døde, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.