42 Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har dømt i natt.
43 Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gjøre i dag mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
44 Så kom nå, la oss gjøre en pakt, jeg og du. Den skal være et vitne mellom meg og deg.
45 Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein.
46 Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en røys, og så holdt de måltid der ved steinrøysa.
47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*.
48 Da sa Laban: Denne røysa skal i dag være vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed,