7 Lea kom også nær med sine barn, og de bøyde seg. Deretter gikk Josef fram, og Rakel, og de bøyde seg.
8 Esau sa da: Hva mente du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: Jeg ville finne nåde for min herres øyne.
9 Men Esau sa: Jeg har rikelig. Min bror, la det være ditt som er ditt!
10 Jakob sa: Nei, jeg ber deg! Har jeg funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave. For da jeg så ansiktet ditt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg.
11 Kjære, ta imot gaven min som jeg sendte deg! For Gud har vært god mot meg og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot gaven.
12 Da sa Esau: La oss bryte opp og dra videre, så skal jeg dra like foran deg.
13 Men Jakob svarte: Min herre vet at barna er svake. Småfeet og storfeet hos meg har nylig båret, og driver en dem hardt, om bare en eneste dag, så dør alt småfeet.