25 Og de satte seg ned for å ete. Da de så opp, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres var lesset med krydderier og balsam og ladanum*, som de førte med seg til Egypt.
26 Da sa Juda til brødrene: Hva gagner det at vi slår broren vår i hjel og skjuler drapet?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham - han er jo vår egen kjødelige bror. Og brødrene hørte på ham.
28 Da de midianittiske kjøpmennene kom forbi, dro de Josef opp av brønnen. Så solgte de Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Og de tok Josef med seg til Egypt.
29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var der. Da flerret han klærne sine.
30 Og han gikk tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er ikke der, og jeg - hvor skal jeg nå gjøre av meg?
31 Så tok de Josefs kappe, og de slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.