4 Men sender du ham ikke, drar vi ikke ned, for mannen sa jo til oss: Dere skal ikke vise dere for mine øyne uten at dere har deres bror med!
5 Da sa Israel: Hvorfor gjorde dere meg så ondt og fortalte mannen at dere har enda en bror?
6 De svarte: Mannen spurte oss nøye ut både om oss selv og om slekten vår, og sa: Er deres far ennå i live? Har dere noen bror? Og vi svarte på det han spurte om. Kunne vi vel vite at han ville si: Kom her ned med deres bror?
7 Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med meg! Så gjør vi oss i stand og drar av sted, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og våre små barn.
8 Jeg vil gå i borgen for ham, av min hånd kan du kreve ham. Dersom jeg ikke har ham med tilbake og stiller ham fram for deg, da vil jeg bære skyld for deg alle mine dager.
9 Hadde vi ikke drygd så lenge, kunne vi nå to ganger vært tilbake her.
10 Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nå så være, så gjør som jeg sier: Ta med i sekkene noe av det beste landet eier, og bring det som en gave til mannen - litt balsam og litt honning, krydderier, ladanum, pistasienøtter og mandler,