17 Så kom de til Josef med buskapen sin, og Josef ga dem brød for hestene og for småfeet og storfeet, og for eslene. Han holdt dem med brød dette året for buskapen deres.
18 Slik gikk året til ende, og neste år kom de til ham og sa: Vi vil ikke skjule for min herre at det er slutt på pengene, og buskapen som vi eide, har jo min herre fått. Det er ingen ting tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.
19 Hvorfor skulle vi gå til grunne for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og vår jord for brød! Så skal vi med vår jord være faraos treller. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke legges øde.
20 Så kjøpte Josef all jordeiendom i Egypt til farao. Egypterne solgte hver sin jordvei fordi hungersnøden trykket dem hardt. Og landet ble faraos eiendom.
21 Folket flyttet han om i byene, fra den ene enden av landet Egypt til den andre.
22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke. Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter som farao hadde gitt dem, derfor solgte de ikke jorden sin.
23 Og Josef sa til folket: Nå har jeg kjøpt både dere selv og deres jord til farao. Se, her har dere såkorn, kast nå såkornet i jorden.