9 Jakob svarte farao: Mine utlendighetsår er hundre og tretti. Få og onde har mine leveårs dager vært. De har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighet.
10 Jakob velsignet farao, og så gikk han ut fra farao.
11 Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og ga dem eiendom i Egypt - i den beste del av landet, i landet Ra’amses, slik farao hadde pålagt ham.
12 Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød i forhold til barnas antall.
13 Nå fantes det ikke brød i hele landet. Hungersnøden var svært hard, og Egypt og Kana'an var utmattet av sult.
14 Josef samlet alle de pengene som fantes i Egypt og Kana’an. Han fikk dem for kornet de kjøpte, og Josef la opp pengene i faraos hus.
15 Men da det var slutt på pengene i Egypt og i Kana’an, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? Vi har ikke flere penger.