9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Kjære, kom hit til meg med dem, så vil jeg velsigne dem.
10 Israels øyne var svekket av alder så han ikke kunne se. Josef førte guttene bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få se ansiktet ditt mer, og nå har Gud endog latt meg få se dine barn!
12 Så førte Josef dem bort fra hans knær, og han bøyde seg med sitt ansikt til jorden.
13 Så tok Josef dem begge, Efra’im i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og førte dem fram til ham.
14 Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efra’ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd la han på Manasses hode. Han la armene i kors, selv om Manasse var den førstefødte.
15 Så velsignet han Josef og sa: Den Gud som var Abrahams og Isaks Gud - for hans åsyn vandret de - den Gud som var min hyrde fra jeg ble til og inntil denne dag,