7 Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jakob og spre dem i Israel.
8 Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sønner bøye seg.
9 En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg - han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.
11 Han binder til vintreet sitt unge esel, til den edle ranken sin eselhoppes fole. I vin vasker han sin klesdrakt og i druers blod sin kappe.
12 Dunkle er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk.
13 Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander. Hans grense strekker seg mot Sidon.