2 Si nå til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.
3 Og Herren lot folket få godvilje hos egypterne. Men så var også Moses holdt for en meget stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og av folket.
4 Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå midt igjennom Egypt.
5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte sønn av farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trellkvinnen, som står bak håndkvernen, likeså alt førstefødt blant buskapen.
6 I hele landet Egypt skal det bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mer skal bli.
7 Men ikke en hund skal gjø mot noen av Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
8 Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele det folket som følger deg! Og så skal jeg dra ut. - Så gikk han bort fra farao i brennende harme.