2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, likesom hans far viste meg vennskap. Og David sendte noen av tjenerne sine for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land.
3 Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Mon det ikke heller er for å utforske byen at David har sendt sine tjenere til deg, for å utspeide den og så ødelegge den.
4 Da tok Hanun Davids tjenere og raket av dem halvdelen av skjegget og skar av dem halvparten av klærne, like til setet. Så sendte de dem fra seg.
5 Da dette ble meldt David, sendte han folk som skulle møte mennene, for de var grovt vanæret. Og kongen sa til dem: Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen, og kom så tilbake!
6 Da nå Ammons barn så at de hadde gjort seg forhatt hos David, sendte de bud og leide tjue tusen mann fotfolk av syrerne fra Bet-Rehob og Soba, og kongen i Ma’aka med tusen mann og tolv tusen mann fra Tob.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren, krigsvante menn.
8 Og Ammons barn rykket ut og stilte seg i fylking foran byporten. Men syrerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Ma’aka sto for seg selv ute på marken.