22 Da sa David til Ittai: Nå vel, så dra med oss! Så dro gittitten Ittai fram med alle mennene sine og alle de barna han hadde med seg.
23 Hele landet gråt høyt da alt folket dro fram. Kongen gikk over bekken Kedron, og alt folket gikk også over og tok veien bort imot ørkenen.
24 Og se, da kom også Sadok og alle levittene med ham. De bar Guds paktsark, og de satte Guds ark ned. Og Abjatar gikk opp, til alt folket var dratt ut av byen.
25 Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øyne, så fører han meg tilbake og lar meg se den og dens bolig.
26 Men dersom han sier slik: Jeg har ikke behag i deg! - så er jeg her. Han får gjøre med meg som han synes!
27 Kongen sa til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred. Din sønn Akima’as og Abjatars sønn Jonatan - begge sønnene deres - skal være med dere.
28 Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen til det kommer et ord fra dere med budskap til meg.