11 Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham bare forbanne, for Herren har befalt ham det.
12 Kanskje Herren ser til meg i min nød, så Herren gir meg lykke til gjengjeld for den forbannelsen som har rammet meg i dag.
13 Så gikk David og mennene hans fram etter veien mens Sjime’i gikk oppe i lien jevnsides med ham. Han gikk og bannet, og han kastet stein og sand mens han gikk der jevnsides med ham.
14 Kongen og alt folket som var med ham, dro inn i Ajefim og hvilte der.
15 I mellomtiden var Absalom med alt sitt folk, Israels menn, kommet til Jerusalem. Og Akitofel var med ham.
16 Da nå arkitten Husai, Davids venn, kom til Absalom, sa Husai til Absalom: Kongen leve! Kongen leve!
17 Da sa Absalom til Husai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor dro du ikke med vennen din?