6 Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Så og så har Akitofel talt. Skal vi nå gjøre som han sier? Hvis ikke, så tal du!
7 Da sa Husai til Absalom: Det er ikke noe godt råd Akitofel har gitt denne gangen.
8 Og Husai sa: Du kjenner din far og hans menn og vet at de er djerve krigere, de raser som en binne i skogen, som de har røvet ungene fra. Din far er en krigsmann, han holder seg ikke hos folkene om natten.
9 Nå holder han seg sikkert gjemt i en hule eller på et annet skjulested. Om han da straks i begynnelsen overfaller folkene dine, så vil alle som hører det, si: Det har vært et stort mannefall blant de folk som følger Absalom.
10 Og om det så er en djerv mann, med et hjerte som en løve, så vil han likevel bli motløs, for hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er djerve folk.
11 Derfor er dette mitt råd: La hele Israel samle seg om deg, fra Dan til Be’er-Sjeba, som sanden ved havet i mengde. Og dra selv med i striden.
12 Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han oppholder seg, så vil vi falle over ham som duggen over jorden. Det skal ikke bli en eneste i live av dem, verken han selv eller noen av de mennene som er med ham.