17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor steinrøys over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
18 Mens Absalom levde, hadde han reist seg den støtten som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn. Han ga støtten navn etter seg selv, og den er blitt kalt Absaloms minnesmerke inntil denne dag.
19 Akima’as, Sadoks sønn, sa til Joab: La meg få springe av sted til kongen med det gledelige budskapet at Herren har fridd ham ut av hans fienders hånd!
20 Men Joab sa til ham: Ikke vil du i dag bli en mann med gledelig budskap. En annen dag kan du komme med gledelig budskap, men i dag vil du ikke komme med noe gledelig budskap, siden kongens sønn er død.
21 Deretter sa Joab til kusjitten: Gå og meld kongen hva du har sett! Og kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av sted.
22 Akima’as, Sadoks sønn, tok igjen til orde og sa til Joab: Det får gå som det vil, men la også meg få springe av sted etter kusjitten! Joab sa: Hvorfor vil du endelig gjøre det, min sønn? Du har jo ikke noe gledelig budskap som du kunne få lønn for.
23 Han svarte: Det får gå som det vil, jeg springer av sted! Og Joab sa til ham: Så spring da! Da sprang Akima’as bortetter veien gjennom Jordansletten og kom forbi kusjitten.