28 Og Akima’as ropte til kongen: Fred! Og han kastet seg på sitt ansikt til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen, i din makt!
29 Og kongen sa: Står det vel til med den unge mannen - med Absalom? Akima’as svarte: Jeg så det var et stort oppstyr, da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted. Men jeg vet ikke hva det var.
30 Kongen sa: Gå til side og stå der! Så gikk han til side og ble stående der.
31 Se, da kom kusjitten, og han sa: Må min herre kongen motta det gledelige budskap at Herren i dag har hjulpet deg til din rett mot alle dem som hadde reist seg mot deg!
32 Kongen spurte kusjitten: Står det vel til med den unge mannen - med Absalom? Kusjitten svarte: Måtte det gå min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg og vil gjøre ondt, som det gikk den unge mannen!
33 Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp på salen over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!