4 Da sa kongen til dem: Jeg skal gjøre som dere synes. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut, i fylkinger på hundre og tusen.
5 Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mannen - med Absalom! Og hele folket hørte at kongen ga alle høvdingene dette påbud om Absalom.
6 Så dro folket ut i marken mot Israel, og det kom til slag i Efra’im-skogen.
7 Der ble Israel slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall der den dagen, tjue tusen mann.
8 Og slaget bredte seg over hele landet der omkring. Skogen fortærte den dagen flere av folket enn sverdet fortærte.
9 Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor eik. Hodet hans hang fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, og muldyret som han satt på, løp sin vei.
10 Dette fikk en mann se. Han meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i en eik.