29 La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri savnes noen i Joabs hus som har utflod eller er spedalsk, eller går med krykke eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.
30 Slik myrdet Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.
31 Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Flerr klærne, bind sekk om dere og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv etter båren.
32 Så gravla de Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33 Kongen sang denne klagesangen over Abner: Skulle da Abner dø som en dåre?
34 Dine hender var ikke bundet og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som en faller for ugjerningsmenn, slik falt du. - Og alt folket ble ved å gråte over ham.
35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.