32 Så gravla de Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved Abners grav, og alt folket gråt.
33 Kongen sang denne klagesangen over Abner: Skulle da Abner dø som en dåre?
34 Dine hender var ikke bundet og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som en faller for ugjerningsmenn, slik falt du. - Og alt folket ble ved å gråte over ham.
35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.
36 Hele folket forsto dette, og de syntes godt om det. Alt det kongen gjorde, syntes folket godt om.
37 Den dagen skjønte hele folket og hele Israel at det ikke var kongen som var opphavsmannen til drapet på Abner, Ners sønn.
38 Og kongen sa til sine menn: Vet dere ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dagen?